Olga

Hjørdis og Solveig

 

English version

OLGA SOFIE 1895 - 1984

(From Hedvig Johansen’s booklet about Rønningen and the people who lived there)

Olga Sofie was the youngest child in her family, named after her ancestors.
We know she was much appreciated by her older brothers and sisters, especially did she enjoy the company of her brother Frantz. Mother told she was always happy and cheerful.
Olga Sofie also enjoyed playing with Peder in the "hills" between Rønningen and Pynten. Lots of games were played, sometimes they were joined by their cousins Johanna and Christine from Brenna. From Pynten came Bernhard and Marit, and sometimes big sister Elisabeth took part. The game then usually was "playing school" with Elisabeth being "teacher".

We know they all had happy memories from their childhood, but they also experienced sorrow.
Our mother was only 8 years old when grandmothers brother, John Brende died in an accident. He was taking some persons to the station, when his horse slipped on the ice in "Ol’Jensabakken" and he did not survive the fall.
Mother told us this was something that stuck to her memories forever. This was a hard day for the family at Brenna and the other relatives.

Grandmother’s father, Erik Johnsen Overbrænde, spent his last years with grandmother and grandfather at Rønningen. When he took ill and was bedridden the last spring, mother, only 12 years old, got the task of staying with him while the others were working outdoors. sHe kept her hand in his, being alone with her, when he died.

Like her mother and sisters, Olga learned to be at great cook,
She was in great demand for helping out with parties, especially at "Bruget" where the permanent cook and housekeeper was Martha Haugan.
Mother sometimes mentioned that she was sorry when she had to leave school, but she still liked to learn the trade of cooking in the complete way. She moved to Trondheim with a family from "Bruget", and later she was employed at By Brug in Steinkjær. She was only 16 years old, and was responsible for feeding 11 people.
That time was a happy one, and she told a lot about it later.
Once they had a carnival and she and three other girls dressed as the four ladies from the card games, Mother was the lady of spades with her long dark hair falling all the way down to the ground. They worked hard on their costumes, but the results were worth it.

After the family she served moved to another part of the country, mother got a job in Trondheim. This was hard work with very long hours. She often went hungry. Her escape in the few hours off duty was with the Garberg family in Klostergt. 4. She knew Ole Garberg when he worked in Kopperå.

Then mother fell ill, maybe due to the hard work. She spent half a year in hospital with rheumatic fever. But she was strong after all, and after being home at Rønningen for a while, she got her health back.

In 1915 she married Hjalmar Svendsen from Asker (outside Oslo).
He had his education from the technical school and worked at "Smelteverket" while they lived at Rønningen. After a short stay in Frol near Levanger, they moved back to Meraker, where father got a job with the electricity company.
They built their own home at Solstad on the land from "Nordigarden", quite close to Rønningen.

They got 5 children, 3 girls and two boys. The youngest son, Osvald, died at the age of twenty, from an incurable disease, at least it was incurable in 1941. This was a hard blow to everyone. even if they still had four children it was difficult to see why this had to happen. As the war also was on in the country, the days were different and depressing.
Olga and Hjalmar ran the farm till 1948, when Iver and Hedvig took over. We still own the place, but the actual farming has been rented out to neighbors.

On Solstad mother and father took good care of their house and their garden, everything was always in perfect condition. Father got trouble with his heart, and was in lot of pain in his last years. He died at the age of 76, in 1966.
Mother vent on doing the garden and taking good care of her house till her last days.
When she got sick and had to go to hospital in 1994, she had just finished the seasons work in the garden. In spite of suffering from Angina pectoris, and having bad knees, she vas always very active.
After one week at the hospital, mother died in October 24th, 1984. She was then 89 years old and was unable to cope with a b1oodpoisoning that attacked her whole body.
She was the last of Solaug and Ole Fr. Rønning’s children, as her sister Marit had died the same year, at the age of 97.

A new generation is now the oldest of the family, and we, who are lucky to stay at Rønningen, often think of the one before us..
We are grateful and proud to belong to a strong family that worked and lived here through several generations.
When we look at the old things that still are here in the house, we read the old dates and initials with lot of memories.
We feel devotion towards the people we knew and to the unknown we never met, but still feel part of.

 

Bilde av søsken: Peder (Per), Erik, Olga, Marit og Elisabeth.

 

Olga og oldebarnet Ida (til Knut Johansen).

 

Fremre rekke fra venstre: Osvald, Olga, Hjørdis, Clara (Peders kone), Tor (Peders sønn) og Odd (Eriks sønn). Bakre rekke: Anna Sofie (Eriks datter), Harald og Hedvig.

Aud, Tor, Lotte (Bergljot), Hedvig og Solveig

Barna.
Bak: Harald og Hedvig. Foran: Osvald og Hjørdis

Hjørdis

Anne Sofie Johansen (datter til Hedvig)

Opplysningene nedenfor er hentet fra Hedvik Johansens beretning
om sin bestemor og bestefar, Solaug og Ole Fr. Rønning.

OLGA SOFIE 1895 - 1984.

Yngst i barneflokken på RØnningen var Olga Sofie, som ble oppkalt etter begge sine foreldre. Vi vet at hun var en kjærkommen lillesøster for de som var eldre, og spesielt satte hun pris på samværet med storebror Frantz. Han var så glad og alltid i godt humør, fortalte mor selv. Olga Sofie og Peder hadde mye moro i "bakkene" mellom Rønningen og Pynten. Der foregikk mye leiking og det hendte vel at også søskenbarna Johanna og Christine fra Brenna også var med på leiken ute. Fra Pynten kom Bernhard og Marit, og av og til var storesøster Elisabeth med. Da ble det som regel at de leikte "skole", og der var Elisabeth selvskrevet som lærer.

Mange minner fra en glad og trygg barndom vet vi at de alle hadde. Men de merket også alvoret i det som skjedde. Vår mor var vel bare 8 år den lille juteaften da bestemors bror, John Brende, forulykket i 0l'Jensabakken. Han skulle kjøre noen til stasjonen, men så skled vel hesten på en issvull, og dermed skjedde ulykken. Mor fortalte at dette var et minne som satt fast hos henne. For familien på Brenna og for alle ellers av slekten ble dette et hardt slag.

Bestemors far, Erik Johnsen Overbrænde, levde sine siste år hos bestemor og bestefar på Renningen. Da han ble syk og lå til sengs den siste våren, ble vår mor (12 år) satt til å sitte hos sin bestefar mens de andre var opptatt ute på jordene. Hun holdt sin hånd i hans da han sovnet stille inn, så hun rakk ikke å hente noen av de voksne før det var slutt.

I likhet med sin mor og sine søstre lærte også Olga å bli svært flink i matlagning. Hun ble tidlig etterspurt som hjelp i selskaper, og oftest var det vel på "Bruget", der Martha Haugan var fast kokke og husbestyrer i den tiden.
Mor nevnte av og til at hun var lei seg da hun måtte slutte skolen, men syntes allikevel det var kjekt å komme i lære for å spesialisere seg på all slags matlagning. Hun fulgte med til Trondheim da en av de ansatte ved Bruget flyttet dit. Men etter en tid kom hun til By Brug ved Steinkjer, og hun var ikke mer enn 16 år da hun ble kokke der for en husholdning med 11 personer. Der trivdes hun svært godt, og hun fortalte om mye som hendte der. En gang var det karneval, og mor og tre andre jenter kledde seg ut som fire damer fra kortstokken. Mor var Spar dame, og hadde håret hengende løst nedover ryggen. Det lange mørke håret nådde helt ned på baken. De hadde nok mye strev med å lage karnevalsdraktene ferdige, men resultatet ble svært vellykket.
Dessverre døde mors sjef på By Brug og familien flyttet til helt annen kant av landet. Etter det fikk mor jobb i Trondheim, men der var det slett ikke greit å være. Hun måtte jobbe sent og tidlig, og fikk nesten ikke mat. Hennes tilflukt i elendigheten var familien Garberg i Klostergaten 4. Dit gikk hun så snart hun hadde en fristund, men det var svært sjelden hun fikk noe fritid. Ole Garberg hadde bodd på Rønningen mens han hadde jobb i Kopperå under anleggstiden der.

Mor ble kanskje syk fordi hun ikke hadde det særlig bra der hun hadde jobb. Hun fikk ihvertfall giktfeber og ble på sykehuset 1/2 år. Men hun var nok sterk allikevel, og etter et opphold hjemme på Rønningen ble hun frisk og kjekk igjen.

Hun giftet seg i 1915 med Hjalmar Svendsen fra Asker. Han var utdannet fra teknisk skole, og var i jobb ved Smelteverket mens han bodde på Rønningen. De flyttet til Frol ved Levanger for en tid, men kom tilbake til Meråker i 1918, da far var blitt ansatt ved det kommunale El.verket i bygda. De bygde sin egen heim på Solstad, en parsell av "Nordigarden", like ved Rønningen. De fikk 5 barn, 3 jenter og 2 gutter. Den yngste sønnen døde da han var 20 år av en uhelbredelig sykdom, ihvertfall var den uhelbredelig i 1941. Det var et hardt slag for alle i familien da Osvald døde. De hadde allikevel 4 barn til, men alle var opptatt av å spekulere på hvorfor dette skulle ramme dem. Det var dessuten krig i landet, og det var så mye som var annerledes og utrivelig.

Olga og Hjalmar drev Renningen en del år da, inntil 1948,da det ble Iver og Hedvig som tok over. Vi eier fremdeles stedet, men har leid bort jordveien til en nabo.

På Solstad stelte mor og far med sitt hus og sin hage, og der var det alltid velstelt og pent. Far fikk en hjertesykdom, og hadde mange plager de siste årene han levde. Han døde i 1966 76 år gammel. Mor fortsatte å holde alt i skjønneste orden, og stelte selv både huset og hagen helt til det siste. Da hun ble syk og måtte til sykehus i oktober 1984, hadde hun nettopp avsluttet høstarbeidet i hagen. Til tross for angina pectoris og problemer med vonde knær, var hun alltid i aktivitet med ett eller annet.

Etter en liten uke på sykehuset døde mor, 24. oktober 1984. Hun var da nesten 89 år, og klarte ikke påkjenningen med en blodforgiftning som spredte seg over hele kroppen.

Hun var den siste av Solaug og Ole Fr. Rønnings barn, samme året i februar døde søsteren Marit, som var blitt 97 år.
En ny generasjon er blitt den eldste av etterkommerne, og vi som er så heldige å få bo på Renningen, tenker ofte på de som levde her før oss.

Vi er takknemlige og stolte over å tilhøre en sterk og solid slekt som har virket og bodd her på stedet gjennom flere gene-rasjoner. Når vi beundrer gamle ting som fremdeles befinner seg i det gamle huset, dveler tankene ved både årstallene og initialene. Og det er med en viss andakt våre tanker går til dem vi kjente, og til ukjente som vi aldri kunne møte, men som vi allikevel føler en tilhørighet til.

 

Berit Hjulstad (datter til Hjørdis)

Ragnhild Hestmann (datter til Solveig)

Tor Johansen (sønn til Hedvig)

Svein Harald Svendsen (sønn til Harald)

Hjalmar Svendsen

Hedvig og Iver Johansen

Mette Skarning (Knut Eriks kone), Tom Hagen (Joruns mann), Aud, Jorun Skarning, Solveig, Knut Erik og Einar Hestmann (sønn til Solveig)

Jorun Skarning (datter til Anna Sofie Skarning) og Knut Johansen (sønn til Hedvig)

Olga var den yngste i barneflokken på Rønningen.
Hun giftet seg i 1915 med Hjalmar Svendsen som var fra Asker. De bodde i Meraker fra 1918.

De fikk 5 barn: Hedvig, Harald, Osvald, Hjørdis og Solveig

På Rønningen. Fra venstre: Erik (Olgas bror), Astrid (Eriks kone), Anna Sofie (deres datter), Ole (Olgas far), Solaug (Olgas mor), Olga, Hjalmar og Jenny Lian (adobtert)